Jegerprat.com

Ble ett par slipp på rev i går. Første slippet var på sett rev, losen flyttet seg over et større område. Reven krysset en stor innsjø et par ganger i tillegg til et par kryssninger på vei. Da koblet vi hunden og forflyttet oss til neste spor.

Her ble det raskt opptak av finskestøveren Reidar. Vi fikk ringet inn reven oppå en ås og jaktet på et relativt lite område. Etter en liten runde smalt det fra børsa til Grasmo. Han kunne konstantere streifskudd med kun pels og ikke blod på skuddplassen. Losen turet videre og forflyttet seg litt. Det ble ompostering. Reven var nærme postene flere ganger uten at dem så reven. Etter en stund var losen et ganske godt stykke unna. Plutselig endret losen retning og forflyttet seg i stor fart rett mot meg. Takket være Astroen sto jeg klar og skøyt 2 skudd på reven som kom i fint driv. Den tverrvendte og dro inn i drevet igjen. Jeg følte meg rimelig sikker da reven tegnet skuddtreff veldig bra. Men ble etterhvert tvilende da losen ljomet tvers over åsen igjen. Til slutt endte det opp i hi, hiet var grundt og reven ville ikke ut så da ble det graving. Etter graving fra Kristian og Grasmo kom vi ned til reven og jeg kunne avslutte det hele. 

Ole Jørgen Nilssen

Først og fremst vil jeg ønske alle et godt nytt år!

Den første dagen i Januar gikk turen til skogs. Da skulle fellene spennes opp igjen. Jeg la en laksefilèt i kassa før jeg spente opp fella. Honning ble smurt på oppgangsstokken. 

I kveld ble det en kjapp fellesjekk:

Vi fikk litt snø her om dagen, men den er på vei til å regne bort. Så i kveld etter skoletid valgte jeg å ta turen ut for og sjekke fellene før den siste snøen forsvant. I blandt kan måren være skeptisk og ikke tørre å gå i fella. Hvis så hadde skjedd hadde jeg funnet ut dette på sporsnøen.

Til min store overraskelse hadde det faktisk gått en mår i den første fella jeg sjekket. Dette var en mår på 950 gram som hadde fått slaget litt lenger bak en jeg hadde ønsket, men det så ut til at den hadde dødd ganske momentant fordet. Det var i hvertfall ingen kloremerker på stammen. De to neste fellene på denne turen var tomme. Fella ble spent opp igjen i håp om mer fangst. 

Dette er den første måren i det området. Spørs nok om ikke jeg må gå til innkjøp av flere feller, for dette var moro!

Det var denne fella som ga fangst. 

 Det ble litt for mørkt til å ta bilde av dagens mår, dette er en mår jeg tok i fjor, men med samme vekt. 

Ole Jørgen Nilssen

I dag har jeg og noen kamerater jaktet rådyr. Vi startet først i et meget bra terreng på morgenen. Allerede før alle hadde kommet på post hadde Petter oppdaget de første rådyrene. Etter litt ansmygning ble det første rådyret skutt, en bukkekilling. Når Jonas kom i gang med bikkja, tok det ikke lange tiden før Andre fikk en bukk på post. Andre sitt første rådyr! Gratulerer!

Når lunsjen var spist, bar det på vei til et nytt terreng. Her ble det ikke action med en gang, men etterhvert fikk Vimsa (Jonas sin tyske jakterrier) tak i et par rådyr. Jonas fikk råa med killingen omtrent i fanget og et bra skudd stoppet killingen.



En veldig spennende og actionfylt dag i skogen!
Takk til gutta for en spennende dag!

Planen for helgen var egentlig revejakt, men det ble raskt gjort om. På torsdagskveld fikk jeg tilbud om elgjakt. Jeg skulle få være med Fleskefettlaget jaktlag i Østerdalen. Hvertfall deler av laget, vi var 3 stykker. Jonas, Tommy og meg. Turen gikk oppover på fredagskvelden. 

Elgjakt på fjellet var nytt for meg. Helgen har vært helt strålende og jeg opplevd mye nytt. Elgjakt på fjellet skiller seg en del fra den jakta jeg er vandt med her hjemme. På lørdag så jeg to elgkokser som løp på snaufjellet. De løp på oversiden av tregrensa. Jeg satt en kilometer unna og så dem lenge før dem gjorde om kursen og løp rett opp på en fjelltopp hvor dem ble borte. Søndag posterte jeg der hvor jeg observerte oksene dagen før. Få minutter etter at jeg hadde satt meg fikk jeg se en elg som kom travende mot meg 12-1400 meter borta på fjellet. Den kom oppå snaufjellet og hadde rak kurs mot meg, men etterhvert som den kom nærmere vinklet den ned mot bygda. Elgjakt på fjellet er ikke lett og hvertfall ikke når man er bare tre stykker. Det var flere nye elgspor ut av terrenget når vi dro nedover på søndagen.

Det ble ingen elg, men vi fikk noen fine opplevelser. Elgjakt på fjellet var artig og en ny opplevelse, dette er noe jeg skal gjøre mer!

Ole Jørgen



 

Stort sett hver helg jaktes det, men ikke alle helger gir uttelling. I dag var vi fire stykker som jaktet rev. Det var Kristian Haugli med hund og bror, Jonas Østby og meg. Det var kaldt og knaseføre, men vi prøvde å slippe i en passe stor hagaskau for fire mann.
Rusken (Haldenstøver) søkte i en harefot i starten, men tok etterhvert ut en rev. Dessverre ville ikke reven vise seg.
Før uttaket på reven smalt det kjapt fra Jonas, etter en liten stund ble det meldt om en mår som måtte bite i gresset (snøen? ;) ).
Etter Rusken mistet taket på reven ble han koblet på grunn av såre bein.

Uansett ble det en fin dag med en sjelden opplevelse for Jonas!

Etter at jeg hadde en spennende natt ved åte i helgen har Kjell-Morten og Janfa (Jan-Fredrik) sittet annenhver natt etterpå. Natt til tirsdag var det ingen ting å se for Kjell Morten. Natt til onsdag var det et skikkelig snøvær, vi hadde vel egentlig ikke regnet med at reven skulle være så aktiv i det været. Men Janfa prøvde, og det ga resultater. Han satte seg i brakka ved 23.00 tiden. 00.30 fikk han besøk av en katt som ble sittende på åte en stund. Mens katten satt på åtet så han noen øyne som lyste i skogen bak åte. Han skjønte jo fort hva det var, men det tok en time før reven turte og våge seg ut til åte. Det tok ikke lang tid før Janfa sendte skuddet, både katten og reven skvatt like mye, men Janfa hadde fått inn et bra treff så reven gikk bare inn i skogen og la seg. 

Gratulerer til Janfa som har skutt sin første rev! En ganske stor hannrev med litt skabb i haleroten. 

Ole Jørgen

Reiste ut til brakka i 22.30 tiden i går. Slik endte det:

Etter å ha sittet en stund uten å se noe valgte jeg å ta opp håndkikkerten for å speide litt igjennom den, dette var ca. kl. 23.20. I det jeg sveipet over åta syns jeg det var ett eller annet som blinket til høyre i kikkerten. Jeg dro kikkerten til høyre og fikk se 2 øyne som det lyste i. Dette var 10-20 meter inn i skogen, bak åtet.

Jeg la fra meg håndkikkerten og gjorde klar rifla. Jeg satt klar noen lange minutter uten at det skjedde noe mer. Ca. kl. 23.30 fikk jeg se det lyste i noen øyne igjen, dette var rett bak åta, i mellom noen små granbusker som står i jordekanten. Da jeg syns dyret gikk litt sakte trudde jeg det var grevling. Jeg tok opp håndkikkerten igjen for å titte. Da fikk jeg se at det var rev. Jeg gjorde meg klar med rifla igjen. Reven hadde fått opp farten. Den løp at og fram blandt smågranene. Den sto ikke rolig i et sekund. Det var ganske mørkt til å se noe bak der, men utrulig nok så lyste åtelyset opp den den røde pelsen såpass bra så jeg så den i kikkerten. Men det hjalp ikke mye så lenge den ikke ville stå rolig.

Den løp frem og tilbake i flere minutter uten at jeg fikk skutt. Plutselig ble den borte. Jeg trudde kanskje jeg hadde støkket den.

Noen minutter etterpå kom den tilbake, den gjorde akkurat det samme som sist. Løp at og fram uten at den sto rolig. Plutselig stoppet den med fronten litt skrått mot brakka. Den sto rolig og i det jeg begynte og legge press på avtrekkeren så begynte den å løpe igjen. POKKER tenkte jeg, dette skulle vise seg å være en vanskelig rev. Etter noen runder til valgte reven å stikke til skogs igjen.

Jeg hadde med meg soveposen og hadde planer om å sove i brakka. Jeg satt en god stund ut å se noe mer. Til slutt ga jeg opp og la meg til å sove. Reven kan ha vært der mens jeg sov, det får jeg vel aldri vite i så fall.

Nettene fremover nå skal Kjell-Morten og Janfa sitte, men jeg prøver igjen. Selve revesesongen har jo ikke begynt enda! Dette trur jeg kan bli en fin sesong på revefronten.

Ole Jørgen

På denne tiden i fjor var det vanskeligere å jakte skogsfugl, med en del snø og flere kuldegrader var det litt vanskeligere. Men det betyr ikke at vi overlistet tiuren denne gangen heller.

Jeg og Stig Helge tok en tur ut med spetsen Pepsi. Skogsfugljakt er noe jeg ikke har brukt så mye tid på før. Det har ikke blitt mye i år heller, men litt mer enn de foregående årene. Vi gikk et lite stykke før vi slapp hunden, allerede etter 200 meter blir det full los, vi sto halvveis nede i et bekkedrag og var usikker på hvem side av bekkedraget losen var. Vi tok en sjans. Jeg var 70 meter unna losen før jeg måtte trekke meg tilbake og stille innpå på nytt. Det litt for åpent og uoversiktelig, så jeg valgt og heller snike meg inn fra en annen kant. Jeg kom helt inn på losen og fikk se at hunden var litt usikker. Vaneligvis hvis hunden ser fugelen har den øynene festet til fugelen hele tiden, men nå tittet hunden opp mot en bestemt buske, men hode gikk litt frem og tilbake. Jeg så adri noen fugl i buska og valgte å gå frem til hunden. Det hadde tydeligvis sittet fugl der nylig da det var fersk tiurmøkk under buska. Det luktet nok såppas bra at Pepsi loset kun på lukta.

Senere på dagen hadde vi flere loser, men med såpass vind som vi hadde var ikke fugelen villig til å sitte for hunden. 

Utover dagen ble det etterhvert mørkt og det var umulig å se hva hunden loset på. I denne losen var det ikke fugel, men mest sannsynelig en mår eller lignende.


Ole Jørgen

I går jaktet jeg skogsfugl med Jan Fredrik, også kalt Janfa. Janfa har en ung fuglehund, den heter Tara. Tara er blanding av Gordon og Engelsk setter. I år har Janfa skutt 5 fugler for hunden. I går var jeg med for å filme.

Forholdene var håpløse. Med minusgrader og en rimdekt bakke skulle det ikke bli lett.  Vi gikk en god runde med 5-6 fuglekontaker. Det har lett for å bli lange avanser med Tara. Tara tar stand når det fortsatt er et godt stykke igjen til fuglen. Janfa har opplevd at hun tar stand på fugl i topp 80 meter unna. Dette er en egenskap han ikke har blitt så glad i. Han veit aldri om fugelen sitter på bakken eller i buska.  Den første situasjonen hadde vi en forholdsvis lang avanse skrått nedover ei li hvor tiuren bakset ut av storgrana når vi hadde 60 meter igjen.

Utover dagen ble det flere stander, men vi klarte ikke å komme nærme nok på dette føret. Vi får prøve igjen når det blir plussgrader.

Jeg tok med rifla tilfelle vi skulle få se en i topp.

Ole Jørgen

Som jeg har nevnt tidligere går jeg på Naturbruklinja på Kjelle VGS. På skolen har vi en egen reveglugge med mye aktivitet på åta. Hvis jeg ikke husker feil ble det skutt 15-16 rev på åtet forrige sesong. Da satt vi i en gammel brakke. I år har noen elever bygd ny glugge og plaseringen av den ble helt topp. Det ble så bra at jeg vil dele noen bilder med dere. Om jeg skal kalle den en glugge eller tårn veit jeg ikke, men plaseringen er helt ypperlig for revejakt. Man har oversikt over et enormt område med ei elv som renner forbi, bare 150 meter på bortsiden. Elva er en naturlig fartsåre for reven om vinteren.

Ole Jørgen