Jegerprat.com

Bestefar og jeg har vært en tur på Bjørkelangen og jaktet skogsfugl i dag. Vi var framme i det dagslyset var på vei inn over åsene. Bestefar og jeg delte oss og gikk hver vår vei oppover mot Burholsetermåsan. Etter bare noen hundre meters gange får jeg følelsen av at det er fugl i nærheten, jeg tar et ekstra godt grep rundt halvautoen og ser meg godt rundt i det jeg går oppover. Jeg går 50 meter til, da begynner det å lette en fugl i furua foran meg. Sikringen går av, men hvor er fuglen?
Det var fortsatt skumring og det var tett foran meg. Fuglen som viste seg å være en orrhane, hadde sittet i buska femten meter foran meg. Jeg hadde vært i fuglens synsfelt antakeligvis i hundre meter, men antakeligvis hadde det vært for mørkt for at den kunne se meg. Jeg pustet ut og begynte å gå videre. Ikke mange meterne etter drar en orrhøne ut. Denne flyr trygt utenfor skuddhold. 
Det bærer videre oppover motbakkene. I det jeg nærmer meg toppen noen hundre meter etter begynner det å bli fuglespor i det som er igjen av snøen. Hundre meter videre har ingen ting skjedd, men plutselig knaker og braker det på alle kanter. Det kommer tre orrhaner, en av de kommer fint imot meg. På venstre siden har jeg noen tette kjerr. Jeg må skyte før disse skal jeg ha noen sjanse. 
Skuddet går og orrhanen flyr like fint videre! Det gikk fort og en liten titt stadfester det jeg fryktet. En gran på venstresiden har tatt imot store deler av hagleskura. Jeg kan jo ikke annet enn å le. Tenker for meg selv: Bedre lykke neste gang!
Etter flere timer med trasking i blaut snø, begynner beina å bli slitne og vi synes en pause er fortjent. Etter en lang og fin pause begynner traskingen igjen. Vi gjør en god runde og ender til slutt opp ved bilen. En god dag i skogen og til sammen så og hørte jeg og bestefar 13 fugler. Et brukbart resultat med tanke på seint i sesongen. 



I det jeg kommer hjem er pappa ivrig på å ta et drev i skogen hjemme. Da det har vært en del rådyr og rev den siste tiden. Etter ti minutter er jeg klar på post. Pappa begynner å gå fra sørenden av skogen og etter bare et halvt minutt kan jeg høre løping i skogen. Sikringen tas av. Jeg skimter rådyret 40 meter unna. Siden dette er utenfor skuddhold og vi ikke vil skremme mer rundt på rådyrene, avslutter vi drevet. Et vellykket drev hvor vi brukte omlag ti minutter på å få fram rådyret på post.