Jegerprat.com

Endelig var det min tur! Nå har jeg vært ute mange ganger, x antall timer på post og x antall timer med sniking har blitt prøvd for å lure bukken.
I går kveld tok jeg med meg rifla og skytestokken og ruslet nedover mot skogen. Nede ved skogen gikk ruslingen over til sniking og forhåpningene steg. Etter 5-10 minutters sniking, gikk jeg plutselig på den lille bukken rundt en sving i skogen. Siden den hadde oppdaget meg, måtte jeg stå helt i ro. Etter sekunder som føltes som minutter snudde bukken og hoppet videre innover i skogen. Noen brøl og jeg følte at den kvelden var spolert.
Snikingen fortsatte og motet steg sakte men sikkert! Dessverre var ingenting å se når jeg kom ut til jordekanten. På vei opp stigen til tårnet får jeg se et rådyr.
Vel oppe i tårnet etter noen titt i kikkerten viser det seg å være en ny bukk.
Det er langt hold, så jeg må snike meg nærmere. Jeg sniker meg nærmere og nærmere, på femti meter føler jeg meg trygg på å løsne skudd. Jeg setter meg opp i knestående, finner bukken og slipper skuddet. Jeg får en dårlig følelse i smellen, men prøver å roe meg ned og begynne å se etter blod. Mørket kommer fort så blodet ble vanskelig å finne. Pappa kommer ned og vi finner retningen dyret har dratt. Jeg går ned i villnisset fra jordet og ned mot en liten dal. Etter 20-30 meter i villnisset får jeg øye på noe kjent nede i krattene og gleden er stor. Bukken ligger, skuddet sitter der det skal og skepsissen har nok vært feil. Heldigvis!
En meget lykkelig jeger kunne få bære byttet hjem, med et bredt smil om munnen!
Nå står gåsejakt for turen, så forhåpentligvis blir det nok flere innlegg fremover.



Man lykkes som regel til slutt :)



En liten sekstagger måtte bite i gresset!