Jegerprat.com

I går kveld var Pappa og jeg ute og jaktet bukk.

Før vi rakk å parkere bilen var det rådyr å se et stykke unna. Tikka'n ble ladd og automatisk blir det litt mer spenning i kroppen. Jeg går foran, mens pappa tusler bak og følger med, ikke mange meterne fra bilen får vi se en bukk.
Den er var oss, vi prøver å late som ingen ting og går i en annen retning. Det fungerer. Bukken tusler rolig og forsiktig unna, antakeligvis med god tro på at vi "rare" skapninger ikke har sett han.
Snikingen begynner bortover kulturlandskpaet og pulsen er stigende.
I det vi passerer en liten ravinedal, bare hundre meter fra der vi så bukken første gangen, blir vi vare bukken. Han står og beiter i graset. Pappa blir stående, mens jeg begynner å komme meg forbi noen meter med høye strå som blir vanskelige å skyte igjennom. 
Bukken er var og følger godt med.  Snikingen går veldig sakte, men det er litt framdrift. Etter "evigheter" med sniking, får jeg endelig lurt rifla til skuldra. Trådkorset finner bogen, og avtrekkeren klemmes inn. Bukken detter rett ned i smellen.
Følelsen av og endelig lykkes er deilig!

En ny meget spennende jaktopplevelse kan føres inn i historien!

En liten sekstagger ble resultatet.