Skogsfugljakt med spets
På denne tiden i fjor var det vanskeligere å jakte skogsfugl, med en del snø og flere kuldegrader var det litt vanskeligere. Men det betyr ikke at vi overlistet tiuren denne gangen heller.
Jeg og Stig Helge tok en tur ut med spetsen Pepsi. Skogsfugljakt er noe jeg ikke har brukt så mye tid på før. Det har ikke blitt mye i år heller, men litt mer enn de foregående årene. Vi gikk et lite stykke før vi slapp hunden, allerede etter 200 meter blir det full los, vi sto halvveis nede i et bekkedrag og var usikker på hvem side av bekkedraget losen var. Vi tok en sjans. Jeg var 70 meter unna losen før jeg måtte trekke meg tilbake og stille innpå på nytt. Det litt for åpent og uoversiktelig, så jeg valgt og heller snike meg inn fra en annen kant. Jeg kom helt inn på losen og fikk se at hunden var litt usikker. Vaneligvis hvis hunden ser fugelen har den øynene festet til fugelen hele tiden, men nå tittet hunden opp mot en bestemt buske, men hode gikk litt frem og tilbake. Jeg så adri noen fugl i buska og valgte å gå frem til hunden. Det hadde tydeligvis sittet fugl der nylig da det var fersk tiurmøkk under buska. Det luktet nok såppas bra at Pepsi loset kun på lukta.
Senere på dagen hadde vi flere loser, men med såpass vind som vi hadde var ikke fugelen villig til å sitte for hunden.
Utover dagen ble det etterhvert mørkt og det var umulig å se hva hunden loset på. I denne losen var det ikke fugel, men mest sannsynelig en mår eller lignende.
Ole Jørgen
